Min første blog

Hei og velkommen min blog, Gåselever og pinnekjøtt!

Hello, and welcome to my first blog, "Goose liver and stick meat". This bog will be in both Norwegian and English, watch out for the English version in blue text!

Jeg liker mat, drikke, og alt som kan smakes. Spesielt godt liker jeg å lære om hvor god mat og gamle tradisjoner kommer fra. Jeg holder på å etablere et selskap som heter Sarrazac som vil i fremtiden importere god fransk mat for Sørvest-Frankrike (nærmere bestemt Périgord og Quercy). Se gjerne på websiden min men det kommer en spennende ny en ganske snart, med mye info om...nettopp, gåselever og andre gode franske ting.

Bloggen her er mine personlige tanker rundt mat, vin, og det å drive selskap i Norge. Samt sikkert noen oppskrifter og tips.

What is "pinnekjøtt", meat on a stick?
No! Pinnekjøtt is one of many Norwegian christmas foods which employs traditional meat preservation techniques, such as salting and smoking. It comes from the west coast of Norway, and is salted or smoked lamb or mutton ribs, which are then dried. They must be soaked fist in water for 1-2 days before cooked, to regain their meaty consistency and make a milder flavor. They are then steamed over a rack of birch twigs, hence the name "pinnekjøtt" which means literally "stick-meat". It can be strong or mild, depending on the production, but generally can remind one of ham or bacon. Since it is steamed for several hours, it become extremely tender, falling off the bone.

Og hvorfor gåselever? Jo, fordi jeg ble forelsket i foie gras som det heter på fransk på en liten restaurant i London da jeg var på min første forretningsreise. Jeg kunne spise på firmaets regning, det var ingen statens satser her, og hva er mer uskyldig enn å spise på hotellets egen restaurant? Siden jeg kom tidlig (altså normal middagstid for Norge å være, som er tidlig i London), fikk jeg mye oppmerksomhet fra den Libanesiske "maitre d". Jeg hadde hørt om foie gras, men ikke prøvd det før. Kelneren kom å spurte ydmyk om det var greit at brioche'n var ristet hel og ikke i skiver som vanlig. "Ja da", svarer jeg, og prøver å virke som jeg skjønner hva han prater om. Til slutt kom en tykk skive med foie gras (det var vel sannsynligvis andelever), med en deilig lett brioche, en slags fransk bolle bakt med utrolig mye smør, og litt annet tilbehør. Jeg satte en bit i munnen, og -- ååååååååååååhhhhh, jeg hadde aldri spist noe før som fikk meg til å stønne før! Og neste bit var enda bedre, aaaahhhhhh!

Siden den gang har jeg fått venner i Sørvest-Frankrike, i byen Sarrazac, i Quercy, der det er uttallige gårder som lager foie gras av både gås og and. Det representerer en gammel tradisjon, og en type mat som er nesten ubeskrivelig.

Det var nok for i dag, jeg skal ut på en liten catering oppdrag. På menyen: Salat med timian-marinerte scampi, kylling parmesan, og Périgord valnøttkake. Ønsk meg lykke til!