Idag er min bursdag! Og jeg lovet gjestene mine jeg skulle blogge middagen vår...
Da jeg var liten var favorittretten "ham and mashed potatoes", eller dvs skinke på boks med potetmos. Jeg liker fortsatt potetmos, men har litt mer nyansert smak når det gjelder skinken. Heldigvis liker min sønn (6) parmaskinke.
Så idag serverte jeg en blanding av amerikansk og fransk mat. Først drakk vi fransk champagne, Pol Roger, med grillet skampi innpakket i bacon, en oppskrift fra
The New Legal Seafood Cookbook, en kokebok fra den berømte restauranten in Boston (der jeg vokste opp).
Pol Roger er en deilig champagne med riktig balanse og eleganse. Under føste verdenskrig var tok vinhuset Pol Roget vare på befolkningen og lagde vin av innhentet druer som ble høstet midt på natten for å unngå skyting. Visst nok skal Pol Roger 1914 være en deilig cuvée, men det var ikke den vi drakk i kveld.
Så var det favorittretten min (som voksen),
confit mer erter og skinke. Jeg brukte søndagen til å lage en ordentlig andekraft, og denne retten ble som alltid fantastisk bra. Det er noe underlig som skjer når man kominerer andeconfit med andre ingredienser. Her har man litt salt fra skinken, litt sødme fra ertene og litt
umami fra kraften. Men det våkner ikke til live før man legger på stykker med confit. Da kombineres alle smakselementene og blir til noe helt eget. Jeg har servert denne retten 3 ganger og får stønn fra gjestene mine hver gang!
Til andeconfiten serverte vi
Clos de Gamot 2000, en favoritt siden jeg besøkte vingården i 2004 for første gang. Dette er et vinhus man kan lese om i boken
Families of the Vine av Michael Sanders. Den representerer en tradisjonell Cahors, med litt bjørnebær og søt bærfrukt, litt jord og mineralske elementer, og litt lakris og tobakksmak. Den må dekanteres; jeg dekanterte det 2-3 timer før vi drakk det. Da jeg åpnet flasken smakte vinen bitter og smakskomponentene var lite integrerte. Da vi drakk den var vinen blitt mer integrert og sødmen balanserte bitterheten bedre. Rart det. Det er ikke den mest elegante vinen som fins, men den representerer sin
terroir fullt ut. Den er fortsatt yndlingsvinen min.
Til dessert spise vi en ekte cheesecake, fra Legal Seafood kokeboken, som altså er fra Boston. Som en Boston-borger fins det ingen erstatning, og såkalte fromasj-ostekaker gjelder ikke. Det eneste som duger er ostekake laget med ekte Philadelphia-ost, egg, ev. smakstilsetning, og som er stekt i stekeovnen. Til kaken drakk vi "Aramis", en vin fra Ch. Aydie i nærheten av Jurancon, som jeg fikk i gave idag. Vinen var litt søt, men ganske syrlig, og smakte mye aprikos. Den passet utmerket til ostenkaken som er litt syrlig i seg selv, og som hadde (heldigvis) aprikossmak.
Det var en vellykket bursdagsmiddag. Jeg takker alle mine gjester, Stig, Katja og Espen, som ikke bare har vært gode venner, men som har støttet meg mye langs veien til Sarrazac. Idag feiret vi ikke bare bursdagen min men også lansert webside og vellykket arrangement med Den Franske Amabassaden.
