2 dager i Sarrazac

I går og i dag har vært deilige stille dager i Sarrazac-området. Dette er stedet jeg kjenner, og det godt for sjelen å bare være her. Utsikten over landsbyen Cazillac, frukt- og valnøttrær og lydene av dyr i nabogårdene er som det alltid har vært. Men litt aktivitet har det vært også.

Jeg tok turen inntil Brive (Brive-la-Gaillarde) for å gjøre litt shopping. Jeg har en Laguiole korektrekker som er helt fantastisk og som jeg kjøpte i Avignon for 5 år siden. Jeg savner derimot en lommekniv fra samme produsent. Jeg visste det var en coutellerie i Brive som kunne hjelpe meg, men slet med å finne ham. Opp- og nedover gikk jeg i alle gatene til endelig jeg fant den kjente butikkfasaden. Coutellerie Nicolas har vært i samme familie i 5 generasjoner, og mannen som hjalp meg var svært kunnskapsrik og hjelpsom. Jeg fikk kniven jeg ønsket meg. Han spurte om jeg var tysk, og sa nei, norsk, men med amerikansk oppvekst. Han spurte forsikte om hvilket land jeg foretrakk, og jeg svarte Norge. Da slappet ham av og sa, "Jeg og", og begynte å sammenligne franskmenn med amerikanere. Jeg behøver vel ikke si hvem han syntes var best...

Etter å ha kjøpt kniven og en flaske champagne til mine venner i Sarrazac som takk for å få lov til å bo der og få to store måltider hver dag... så reiste jeg hjem til lunsj. Svinehodesalat, så stekt kylling, ost og is til dessert var den deilige lunsjen i dag.

Ettermiddag var ganske lat. Jeg leste litt, jobbet med å planlegge ruten videre gjennom Gers og Gascogne, og tok en tur. Det hadde regnet i hele dag og plutselig så det ut som det var sol, så jeg gikk en halvtimes tur. Halvveis så begynte det selvfølgelig å pøse ned igjen! Middag var også enkel men godt: grønnsakssuppe, salat med avocado og cafloutis med pære og aprikoser (som er en slags flan eller kake med mel, egg, sukker og masse frukt).

Dagen i dag gikk til jobbing: jeg møtte opp hos den største leverandøren min, Domaine des Terres Rouges, der tilfeldigvis er min kontaktperson norsk. Vi hadde et hyggelig møte der vi gjennomgikk en del detaljer, en hyggelig lunsj (salat med gåsekråser, kalvestek fra Limousin og pære- og valnøttterter), og jeg fikk smake en del av produktene. Det er et samarbeid som fungerer godt og som jeg setter stor pris på, og tror at kundene mine gjør det samme.

På kvelden var jeg invitert til broren til min venninne i Sarrazac, Phillipe. Phillipe er den mest erkefranskmann jeg har møtt: han er arrogant og sta men har ofte rett og han har en lidenskapelig interesse i mat og drikke. Han setter pris på "la joie de vivre" og det er derfor alltid artig å bli invitert til middag hos ham. Han hadde et par venner over fra Paris, som var svært vennlige. Vi spise en deilig cabicou-terte, grillet kylling, ost og fruktsalat. Men det er ikke fest hos Phillipe før han drar ut den umerkede flasken med klar væske, som han kaller for "litt vann" -- eller det vil si hjemmebrent plommebrennevin! Den er faktisk svært god, selv om jeg mistenker at den er litt sterkere enn den sedvanlige 40%. Alle har det bra, og det ble en god avslutning på dagen.