Condom -- ikke le

Torsdag var dagen da jeg starten den egentlige reisen. Jeg reiste fra Sarrazac og sørvestover til Gascogne, og viste egentlig ikke helt hvor jeg skulle ende opp.

Sørvest-Frankrike er mer enn Périgord, og det er svært mange som tenker på område som synonymt med Gascogne, det store området fra Toulouse i øst til Pyreneene i vest. Nå har som sagt kjært barn mange navn, og vi kan kalle området (eller områdene) Gers, Landes, Tézère, Armagnac, osv. Området har mye til felles med områdene til nord. De har gåselever og andeconfit. De bruker mye gåsefett og har en del tradisjonelle retter til felles. Men det er interessant likevel å sammenligne og prøve å se forskjellene her. I tillegg er Gascogne et område som både produserer vin og en meget god brennevin, Armagnac, noe som jeg lenge har foretrukket for Cognac for sin kraftig, ja, rustikk smak.

Jeg kjørte ned autorouten fra Sarrazac forbi Cahors til Montaubain, men var ikke innom denne byen. Rett utenfor Montaubain ligger Montech, en liten landsby der det passet å spise lunsj. Noen ganger er jeg skikkelig glad for min TomTom One GPS, og denne gangen var en av de. Jeg tastet bare inn, "Finn nærmest restaurant" og den foreslo "Toupiac". Det hørtes franskt ut, så jeg kjørte til "Restaurant de l'Avenue" eid av ekteparet Toupiac. Dette var en typisk bar/café/lunsjrestaurant med 4-5 retter der "alle" i byen spiser lunsj. Det var et svært langt bor dekket for 20-30 personer som tydeligvis var for et firma som pleide å bruke dem som kantine. Heldige dem. For 13 euro spiste jeg brocollisuppe, kalvehode, oksetunge, salat, dessert, vin og kaffe. Både kalvehode og oksetunge, rimelige kjøttstykker med mye smak, var kokt eller dampet slik at de var utrolige møre, men fortsatt svært smaksrike. La tête de veau (kalvehode) ble servert med en tradisjonell sennepsvinaigrette. Oksetungen kom i en slags tomatsjy med litt løk og sopp. Desserten var terte med skogsbær, deilig. Hva lærte jeg om Gascogne-mat her? Noe, som kalveholde, er svært likt. Men tomatsausen til oksekjøttet tyder på at vi er litt lenger sør. I tillegg var andre menyvalg pizza og spaghetti (som tilbehør), dvs at det er kanskje litt mer innflytelse fra Italia her?

Montech var en vakker by med Garonne-kanalen som gikk gjennom, men jeg måtte videre. Jeg beordret min GPS til å finne ruten til Condom (ikke le), men ikke den raskeste veien men den korteste veien. Da fant den veien gjennom små landeveier som var en fryd å reise gjennom. Bortsett fra et par ganger da den rotet meg bort i så små veier at jeg var redd for at jeg hadde havnet i noens innkjørsel, da. Gascogne var anerledes å kjøre gjennom enn Périgord. Den er bakkete, men man ser mye mer jordbruk og mye mindre skog. Det var etter hvert flere vinstokker, solsikkeplanter og mais.

Jeg kjørte gjennom en del vakre landsbyer, bl a St Claire og Lectoure, som har en fantastisk katedral, og en god utsikt over landskapet. I tillegg har Lectoure en "Hotel et Restaurant de Bastarde". Jeg måtte bare le og ta et bilde.

Til slutt endte jeg opp i Condom (ikke le). Denne byen er hovedstaden i delområdet Térèze, en del av Gers-området og et av 3 områder som produserer Armagnac. Jeg spurte en butikkdame om forskjellen på Armagnac for disse 3 områdene. Hun sa at det var terroir, at brennevin fra Haut-Armagnac kan drikkes svært ung, at den fra Térèze er fruktig og at den fra Bas-Armagnac er lagringsvin.

Jeg fant en hotell gjennom turistkontoret, og det var litt av et funn. Regis des Cordeliers var forholdsvis sentral, med store fine rom, badekar, svømmebasseng, egen parkeringsplass og ganske rimelig priset. Ikke nok med det, men byens beste restaurant var naboen til stedet. Jeg bestemte meg å tilbringe 2 netter her, og bruke den neste dagen til korte turer i området. På lørdag reiser jeg videre til Pau.

Jeg fikk ta en kort tur gjennom Condom (ikke le). Bynavnet som man ikke skal le av kommer sannsynligvis fra ordet Condatòmagus som betyr "marked ved sammenslutningen" og referer til to elver som møtes der. Byen har en gotisk katedral som er et utrolig syn både utenfor og inni, og som har mye flott kunst hengende på veggene. Sentrum består av middelaldergater og gamle flott bygg for forskjellige århundre. Hvit stein og lysebå vinduruter dominerer fargebildet, bortsett fra blomstene som man ser overalt.

Det er verdt å nevne at de 3 mustektierene kom herfra, og at det inspirerte en gave til sønnen min fra en "fantastisk" butikk...

Når kvelden kom så var det tid å prøve byens beste mat. Hos La Table des Cordeliers var det en stille kveld. Da jeg kom var det en som spiste alene og et stort selskap som ankom samtidig som meg, som besto av sør-afrikanere og franskmenn. De var selvsagt artige å høre på... Det var et sjarmerende sted, plassert i en gammel kloster men med utendørsservering i en flott terrasse, og været i dag var så behagelig som det kunne være. Jeg fikk først noen "tygg" til aperitifen, en rød "Flog de Gascogne" (en søt drikk av druemost blannet med druebrennevin), crème brulée med sitron, marscapone med kastanjekrokan og linser med foie gras krem. Interessant men ikke revolusjonært. Da jeg bestile dagens meny, kom det først en melonsorbet med en tynn tørket skive jambon, og det var fantastisk godt. Den tørkede skinken smeltet på tungen sammen med den smaksrike sorbeten fra modne meloner, for en smaksvekker. Så fikk jeg en "suppe" av hvite bønner og kamskjell. Det var en svært interessant rett. For det første, var det ganske rustikt å bruke bønnesuppe som hadde biter av løk og seleri i seg i en "fancy" restaurant. Og så var det kontrasten mellom kamskjell fra sjøen og den jordnære bønnesuppen. Men du verden hvor godt det smakte sammen. Kamskjellene var stekt til perfeksjon og var smaksrike som bare det, og bønnesuppen forsterket det hele. Det eneste som skurret var at den ene hvitvinene jeg fikk i glass var en Jurançon Sec som var ganske syrlig og passet ikke til retten.

Til neste rett drakk jeg en rødvin fra Côtes de Gascogne, Domaine Chiroulet fra Larouque sûr l'Osse, ikke langt fra Condom (ikke le, jeg mener det, nå er vi ferdige med det der). Det var en flott vin: smak av plomme, kirsebær og rips, som fylte munnen og ga en lang ettersmak. Noe bedre enn det vanlige skvip som vi assosierer med Gascogne-området, desverre. Maten besto av lam pakket inn i skinke og smørdeig, med en grov squash-purée og en oliven blini. Her har vi smaker av squash og oliven som vi ikke finner i Périgord i Nord. Til desserten var det en trio av kirsebær: suppe, sorbet med marreng og en flott varm cafloutis. Det var deilig å spise godt frukt midt i sesongen. Helt til slutt måtte jeg selvsagt ta en Armagnac, siden Condom ligger midt i området. (Vi lo da ikke da, gjorde vi det?) Jeg fikk en liste på 3 sider og ba om en anbefalling. Da spurte servitrisen meg bare hva fødeåret mitt var, og presto, da var det en 1973 armagnac fra Montréal som ligger kun 10 km fra Condom. Jeg tok et lite glass. Den var helt annerledes enn det jeg har drukket før. Lukten var rene svisker, som kjent. Men smaken var nesten karamellaktig, med smør og svisker. Det var en deilig avslutning til et måltid der jeg så solen sette seg over byen med utsikt over kirketårnet.