Siste del av turen: Bordeaux

I dag skulle jeg gjennomføre den siste delen av turen min. Jeg hadde store planer om veien til Bordeaux, at jeg skulle kjøre innom Espelette, Sauternes og Bergerac på veien. Men jeg var fortsatt dårlig i magen, sloss med litt feber, og turen til Bordeaux på 3 timer virket skikkelig lang som den var. Jeg samlet min styrke, sjekket ut fra hotellet St Sylvestre, og satt i gang.

Jeg ønsket likevel å stoppe i Espelette, denne byen som er opphavsstedet til piment d'Espelette, eller Espelette-pepper, en mild chilipepper som har mye smak og som krydrer mye av den lokale maten. Det var uansett på tide å ta en pause, og byen lå langs hovedveien. Det var litt vanskelig å finne, men da jeg kom dit var det plutselig fullt av folk og biler. Espelette er en ordentlig turistdestinasjon.

Det var her jeg hadde en liten ulykke, og klarte å "parkere" bilen min i en grøft ved veiens side. (Jeg sverger på at jeg ikke så den, den var dekket med lang gress!) Heldigvis en helt ufarlig hendelse, både for meg og for bilen, men jeg måtte fortsatt vente en time på en bil som kunne trekke meg ut. Jeg oppdaget da at franskmenn er ikke folk som bare går forbi i stillhet når de ser noen som trenger hjelp. Jeg ble rørt over hvor mange tilbud om assistanse jeg fikk. En gikk så langt at han hadde nesten trukket ut bilen på egenhånd, og jeg takket pent men ville vente på en ordentlig tauebil spesielt siden det var en leiebil, og jeg var usikker på om bilen hadde tatt på seg noe skade.

Etter denne flaue hendelsen, dro jeg så vidt inn til byen. Som jeg hadde hørt rykter om, er byens befolkning svært stolt av sine peppere og pynter husene side med dem! Det ga en vakker om litt merkelig fasade. Jeg spise en snack med litt brebis (saueost) og appelsinjus, før jeg kjørte videre til Bordeaux.

Resten av turen gikk langs en lang, rett, kjedelig vei. Jeg merket at jeg ikke lenger var i fjellområdet, men at landskapet ble svært flatt. Jeg var i regionen Landes, som er en del av Gascogne mot Atlanterkysten og som er dekket av svært mye furuskog.

Da jeg endelig var framme i Bordeaux fikk jeg et førsteinntrykk allerede da jeg kjørte ringveien som går langs Dordogne-elven midt gjennom byen. Bordeaux var en meget vakker og imponerende by! En stor lang rekke av bygninger med steinfasade fra 1800-tallet som var velholdt ga inntrykk av en by som har hatt mye penger og markert sin makt og stilling. Jeg kjenner historien bak, at Bordeaux som havneby har (mis?)brukt sin makt til å sikre at områdets vin kom foran andre vinområder i Sørvest-Frankrike, og kunne kreve høye skatter av alle som ville sende varene sine til utlandet. Men synet av byen imponerer uansett.

Jeg klarte å finne en parkeringsanlegg ved hotellet og sjekke inn. Jeg bodde like ved gamlebyen, et fint sted å være. Da jeg neste dag gikk litt rundt byen var det artig å vandre opp og ned de lange gamle gatene, som var fulle av folk, cafeer og butikker.

Som allerede nevnt flere ganger, var ikke formen bra, slik at noe særlig storslått og målrettet utforskning av byen måtte vente til neste gang. Jeg spise på en nokså gjennomsnittlig brasserie, som hadde en god fiskerett til dagens. Det var verdt å huske at sjømat er en viktig del av maten så nær kysten.

Neste og siste dag gikk til vandring og venting. Jeg ville hjem og flyet gikk sent, og var ytterlig forsinket, men det gikk jo bra til slutt. Til og med alle glassflaskene i bagasjen min overlevde turen. (Hemmeligheten: ta med plastboblerull!)

Jeg sitter igjen med tankene om turen som helhet. Jeg fikk så veldig mange inntrykk, både når det gjaldt forskjellige steder, landområder, mattradisjoner, viner og ikke minst mennesker. Jeg hadde spist mye gåselever og sett frittløpende griser. Jeg hadde pratet med en Béarnaise kvinne om Jurançonvin, og sett spansk baskiske hus.

Når det gjaldt maten var det noen konstanter, og andre ting som endret seg. Overalt får man melon i sesong, andeconfit, suppe og steinsoppomeletter. Men så har man regionale spesialiteter: moutarde violette-saus i Périgord, poule-au-pot i Gascogne, fjellørret og pepper i baskerland/Pyrenéene. Så var det trendene: suppen ble tjukkere jo lenger sør man kom, og fikk større innehold av poteter, bønner og kikkerter. Tomat og paprika er mindre kjente ingredienser nord i Périgord men mer prominente lenger sør. (Man ville aldri lage en foie gras terrine med paprika i Périgueux som man gjorde i Pau!)

Ting jeg alltid vil huske:
Périgueux: kokken som insisterte på at jeg smakte hans sitronterte
Terrason: en uforglemmelig Monbazillac og foie gras til lunsj
Sarrazac: måltider med Nicole og Malcolm, og Phillipes hjemmebrent plommebrandy
Montech: Kalvehode og oksetunge til lunsj
Condom: en floc de Gascogne i en café i sentrum, fantasifigurbutikken, en bokhandel-tesalong, og å se solen sette seg over byen mens jeg spise middag
Armagnac: Larressingle som by og Ch Basca-Maniban 1974
Nogaro: en smak av ost på markedet
Pau: en travel by, et varmt glass Jurançon og et svært foie gras forret
Jurançon: To hyggelig vinbønder og en kraftig garbure
Aldude: Løpende griser og "omelette Norvègienne" hos St Sylvestre
Roncevalles: Pilegrimer
Espelette: bil "velt"
Bordeaux: place de la Bourse