Livet på en butikk

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe litt i butikk. Man møter mange mennesker, omringes av gode produkter og er aktiv hele dagen. Jeg får en smak av det noen ganger da jeg holder produktdemonstrasjoner, eller "demo", som jeg gjorde i dag.

Butikken er full av alle salgs mennesker. Butikken jeg var på var en stor men flott butikk med forholdsvis høye priser, men man ser hele spekteret fra studenter til pensjonister. Noen vandrer rundt i butikken i lang tid. Jeg ser dem ved demo-bordet, så ser jeg dem en time senere gå forbi, tilsynelatende med lite nytt i kurven. Andre er helt målbeviste, og går fort og bestemt forbi meg for å ikke bli distrahert. Så har man en del par, da, der den ene parten stopper og smaker, kanskje til og med tar med en produkt, eller mer sannsynlig sier at de må spørre "om lov" først. Enkelte vil ikke ha lange forklaringer, men tar 3-4 artikler med en gang, mens andre står og prater og diskuterer, smaker igjen og igjen, anbefaler til andre, før de til slutt drar uten å kjøpe.

Ikke misforstå, jeg klandrer ingen noe. Disse er gratis smaksprøver og det er spennende og få reaksjoner og diskutere med folk. Men jeg prøver samtidig å gjette meg frem til kjøperne. Og det er noen ganger overraskende. Noen som ser ut som en fattig student kan være villig til å kjøpe mye, mens en velkledd dame kanskje ikke.

Normenn har blitt flinkere til å smake på prøvene, i alle fall. Ofte hjelper det at jeg inviterer dem inn, de som går sakte forbi og titter men trenger en liten dytt for å få "lov" til å smake. De som ikke kjøper spør ofte om hvor varene er til vanlig, og lover å komme tilbake og kjøpe senere. Sannsynligvis gjør de ikke det, men det er noe i oss som gjør at vi føler oss litt forpliktet til å kjøpe når vi har smakt. Men slik er det jo ikke. Franskmenn føler ingen plikt ved smaksprøver, de er jo gratis! Og det er like viktig for meg at folk blir kjent med varene som at de kjøper dem med en gang.

Livet i en butikk er artig, men kanskje litt slitsom dag inn og dag ut. Jeg setter pris på de få gangene jeg har, og den gode tilbakemeldingen jeg får. I dag kom en kjent Idol-dommer og smakte (han/hun skal forbli navneløs), nikket og dro igjen. Det slo meg etterpå at jeg var heldig jeg ikke fikk samme behandling som enkelte idol-prøvedeltakere... :-)