Rumensk mat

Jeg fikk nylig anledning til å reise til Romania, på et forretningsoppdrag som overhode ikke handlet om mat. Jeg prøvde likevel å få et lite innsikt i mat- og vinkulturen til dette lite kjente europeiske landet.

Bucharesti (eller Bucuresti som de skriver det) er ikke en by som er lett å få oversikt over. Smale, kronglete gater veileder tutende biler gjennom denne byen full av litt nedslitte bygårder samt nye hoteller og shoppingsentere. Det var en by av kontraster. Hotellet mitt var en av de mest luksuriøse jeg har bodd på, og den lå ved siden av det flotte parlamentspalasset bygd under kommunismen (verdens nest største administrasjonsbyggning) på den ene siden og den lutfattige Rom-ghettoen på den andre.

Men hva hadde dette å si om maten? Det var et fantastisk utvalg av restauranter fra forskjellige land, og jeg spiste både indisk, amerikansk og libanesisk. Forretningslunsjene var rumenske. De liker å starte måltiden med suppe, som jeg er vant til fra Sørvest-Frankrike, og så var maten basert mye på svinekjøtt og kokte grønnsaker som kål og gullrøtter. (Jeg spiste en deilig fylt kålrull med svinefarse og krydder servert med polenta -- en italiensk innflytelse?) Fisk var det også, sikkert fra det svarte havet. Og til slutt kaker av det søteste slaget.

Så var det vin. Romania er faktisk et stort vinland med mange av de kjente druetypene -- chardonnay, cabernet, merlot -- i tillegg til en del lokale druesorter, de som var vanligst var feteasca og feteasca neagra. Den hvite (Feteasca) drakk jeg blandet med Gewürttraiminer og Pinot Grigio, en svært parfymert vin med mye bra sitrus-syre fra Transylvania. Den røde druen drakk jeg både alene og i blandinger, druen er litt bløt man kan vise struktur hvis behandlet riktig. Det rumenske ølet Ursus er en lettvekter som glir rett ned.

Til slutt fant jeg en god vinbutikk i taxfree-delen av flyplassen, der jeg kjøpte viner fra en anbefalt produsent Dealul Mare, og en plommebrandy (palinka, usikker på stavemåten). Mye av østeuropa lager brennevin av frukter som plomme og kirsebær, og her var det plomme. Jeg har en favoritt fransk brennevin av plomme "La Vieille Prunne" fra Souillac. Den rumenske er ved første smak litt røffere, men glir rett ned og viser at den har blitt lagret litt. Aromaen er både av plomme og litt tjære. Egentlig en slik lys og god eau-de-vie som jeg elsker å drikke etter en god middag. Jeg tar gjerne fram noe spennende og eksotisk for mine gjester!

La revedere!