Skam deg ikke for rosé!

Rosevin har i Norge nesten hatt noe skamfult over seg i de siste årene. Utvalget på polet var liten, hos restauranter likeså. Vinen ble ofte sett på som emment, sukkersøtt og lettvektig, noe for de som ikke helt greide å drikke ordentlig rødvin.

Men nå kommer jeg ut av skapet -- jeg har alltid elsket rosevin. Det er ingenting bedre om sommeren ut på balkongen, i hagen eller på utecafeen. Vinen er lett å drikke, og veldig anvendelig. Den kan drikkes alene, til fisk og skaldyr, til ost og skinke og til en god biff. Faktisk så foretrekker jeg rosevin med en tradisjonell "steak frites". Jeg har også mange gode minner om middager i Frankrike som alltid starter med et glass eller flere av en kald rosevin. Og om kvaliteten ikke er helt topp, og sommerdagen er ordentlig varm, ja så har vi oppi et par isbiter også. Quel horreur!

Men nå kan jeg trygt komme ut av skapet da Vinmonopolet har hatt en flott rosevinslipp, som alle aviser og nettsteder skriver om. Rosevin kan variere mye i stilen, og der føler jeg fortsatt at mange av anmelderne egentlig vil ha en rødvin eller hvitvin, og gir høye poengsum til de som enten er kraftige, med mye frukt og syre, eller lette og elegante.

Jeg må innrømme at min smak faller midt i mellom. Jeg liker roseviner med litt restsødme, men ikke sukkersøte, og en delikat nivå av syre og bær- eller nøttefrukter. Noe av det jeg liker best på polet er Dom la Suffrène. Jeg er også glad i den ultra-pop Il Mimo, som selvfølgelig er nå utsolgt.

Det var da morsomt å slå opp en vin som jeg kjøpte nylig 2L kartong, Inès Rosado, på nettet. Vinforum gir den 1 vesle stjerne, mens Art of Taste gir den 80 poeng. Det Vinforum mener er en "skarp finish" mener Art of Taste er en "god lengde". Riktignok anmeldes det forskjellige årganger, men det er i alle fall stort sprik mellom de vinene man mener er best.

Derfor: kjøp deg en del forskjellige roseviner og finn hva du liker best. Og skynd deg... de selges ut fort!

Skal vi beskytte dyr ved å spise dem?

Dette litt absurde spørsmålet er nettopp det Gary Paul Nabhan stiller da han har skrevet sin bok: Renewing America's Food Traditions: Saving and Savoring the Continent's Most Endangered Foods.

Det er ikke ville utdryningstruede dyr han mener, men heller dyr og arter som kan kultiveres eller avles men holder på å forsvinne. "Monokultur" i jordbruk har funnet frem til de beste artene hvete, mais, gris, osv. og produserer disse i store kvantum. Det er ikke noe galt i det, bortsett fra at det skyver ut andre arter som kan forsvinne helt. Det er flere typer mais som ikke fins lenger.

Og ved å skape et marked for disse litt sære artene og for mangfold på bordet får produsenter en insentiv til å opprettholde produksjonen eller øke den.

Det er nettopp dette Pierre Oteiza gjør med den baskiske grisen. Grisen var på 80-tallet i ferd med å forsvinne. Og Oteiza har avlet opp rasen nettopp for å opprettholde produksjon av mat: skinker, pølser og fersk kjøtt. Det fungerer, og vi får anledning til å spise eksotiske og velsmakende kjøttprodukter.

Hør interview med Nabhan her.

Mint chocolate chip ice cream

En av yndlingssmakene mine på is i USA var "Mint Chocolate Chip", men den fins ikke i Norge. Men jeg har oppdaget en oppskrift!

1. Kjøp en rull med "Smil med myntesmak" og sett den i frysen.
2. Lag is-røret: visk sammen 2 egg til de er lyse og luftige. Visk inn 180 ml sukker sakte, slik at det blir en slags eggedosis. Bland med 500 ml følte og 250 ml H-melk.
3. Frys røret i en is-maskin, eller sett det i frysen og rør av og til.
4. Når isen er nesten ferdig, knus Smil-sjokoladen. (Legg den i en plastpose og slå med et kjevle.)
5. Bland Smil-bitene med isen, og frys den ferdig.

Nyt god mynte-sjokoladeis!!

Må alt være så grovt?

Jeg spiste akkuratt en Mia frossen pai med skinke og grønnsaker. Den var god, men hadde en grov bunn.

Ja jeg vet at det er sunt med grove produkter. Og grovt brød med pålegg smaker godt. Men paibunner og pasta skal være lette og silkete, og med grov mel så smaker det bare papp.

Franskmenn spiser jo fint brød til maten, baguette eller landebrød, men de spiser også veldig mange grønnsaker. Kanskje vi kan ta litt av fokuset rundt ernæring i Norge fra grove produkter slik at vi kan se sunnheten i andre ting også.

Spelt eller ikke spelt?

Det står en interessant artikkel i A-Magasinet i Aftenposten i dag om spelt. Spelt har jo blitt svært populær i det siste -- man får speltboller, speltknekkebrød, speltvafler og speltpizza. Man skulle jo tro at alt det blir sunt bare man lager det med litt spelt. Og det er jo denne opplagte myten som Aftenposten tar opp. Men pressen har ofte en tendens til å bare skrive om en side av en sak. I sin iver til å kritisere spelt har Aftenposten gått slipp av noe av det som er bra med denne nye trenden?

Disclaimer: Jeg har ingen vitenskapelig informasjon om spelt eller hvete, og snakker her bare ut i fra ren spekulasjon!!

Slik som jeg har forstått det, er spelt en "urhvete", altså en gammel hveteslag. Derfor har jeg vært svært skeptisk til mat som promoterer at de "ikke inneholder hvete" når de inneholder spelt. Og som Aftenposten peker ut, kan dette være direkte farlig for folk som lider av cøliak eller andre former for inntoleranse for hvete som spiser spelt. Likevel har jeg hørt historier jeg også om at folk som ikke tåler hvete tåler spelt. Og en historie om det motsatte -- en som ikke tåler spelt.

Men hva er det da som er så bra med spelt? La oss se det litt først fra et større perspektiv. Folk er opptatt mer og mer av naturlige, hele, sunne og økologiske varer. Det er en god trend, og spelt er en del av den trenden.

Mye av spelten som produseres er økologisk, noe som generelt er bra for miljøet og (også generelt) inneholder mer av næringsverdiene fra jorden. Det var helt riktig det en speltprodusent sa i artikkelen, at næringsverdiene er avhengige av hvor den dyrkes. Det kan da hende at mye økologisk spelt er mer næringsrikt enn masseprodusert hvete, selv om kornsortene i seg selv er ganske like.

Likeledes er mye spelt laget av småskalaprodusenter. Skal man kjøpe spelt kan man like godt kjøpe det av en mølla i Bondens Marked, som lager spelt mel, musli eller brød. Da støtter man småbrukene også.

Så synes jeg at spelt smaker godt! Jeg bruker speltmel i vaffelrøre (50% fint hvetemel og 50% sammalt spelt). Jeg spiser også gjerne både fine og grove speltbrød. Jeg synes at smaken er litt søtlig, med litt fin "mouthfeel" som minner meg litt om maismel.

Man skal ikke hause opp sånne ting for mye. Husker dere havreklien fra 90-tallet? I dag har vi spelt og omega-3 som "alfa og omega". Disse er jo sunne hvis man bruker dem som en fornuftig del av et godt kosthold med hele og naturlige matsorter som helst er økologiske. Faren er at man overdriver betydningen av dem, og så blir de totalslaktet etterpå.