Bordeaux

Bordeaux er kanskje den vinregionen som er best kjent og står for noen av verdens beste og dyreste viner. Området ligger ved Atlanterhavskysten, der elvene Dordogne og Garonne møtes i en havbukt nord for byen Bordeaux, en av Frankrikes største byer. Romerne skrev om vindyrking her i år 100 e. kr., men det er ingen dokumentert kjennskap til vinmarker her før 1100-tallet, da Bordeaux konkurrerte med vin fra innlandsområdene, som Cahors og Gaillac. Men byen Bordeaux kontrollerte havnen, og etter hvert ble vin derfra en god eksportartikkel, spesielt til England der den kalles for claret.

Området er geografisk delt inn i området vest for bukta ("venstrebredden"), der mange av toppvinene kommer fra, området øst for bukta ("høyrebredden"), der man finner St Emilion og Pomerol, også verdensberømte, og til slutt området sør for byen, der man finner Graves og til slutt Sauternes.

Det fins mange forskjellige typer Bordeauxvin i forskjellig kvalitets- og prisklasser. Vin merket med "Bordeaux AC" er den lavest rangerte av de klassifiserte vinene, og kan komme fra hvor som helst i området. "Bordeaux Supérieur AC" er av samme kvalitet men med 1 grad høyere alkohol. "Médoc AC" kommer fra området nord for byen, der de beste vingårdene ligger. "Haut-Médoc AC" er fra det beste området i Médoc, og her begynner man å få ordentlige kvalitetsviner. Til slutt har man betegnelsene på enkelteområder for de beste vinene, f. eks. "Margaux AC" og "Paulliac AC". Til slutt fins det en egen internklassifisering for toppviner fra Haut-Médoc fra 1855 som klassifiserer viner fra "1. vekst" til "5. vekst".

De fleste vil kjenne Bordeaux som et rødvinsområde, men her produseres det også hvitvin (25%), og litt rosé og andre slag (clairet, en lettere rødvin, og litt musserende). Rødvinen består primært av Cabernet Sauvignon, Merlot, og litt Cabernet Franc og Petit Verdot. Den er stram og tanninrik når den er ung, med smak av solbær, lær og parfyme som av blomstereng. Fatlagring kan gi et søtlig vaniljepreg. En god vin kan lagres i mange år og vise en perfekt balanse mellom struktur (syrer) på den ene siden og frukt- og jordsmak på den andre. På "venstrebredden" brukes mest Cabernet Sauvignon og på "høyrebredden" brukes en del Merlot, som kan gi en mykere, mer lettdrikkelig vin.

Hvitvin fra Boreaux (bortsett fra Sauternes, som beskrives for seg), lages av Sémillion og Sauvignon Blanc, og har ofte en kombinasjon av grønne syrer, blomsterduft og søtlig fatpreg. De tørre hvite vinene er forholdsvis sjeldne å finne, men er ofte gode kjøp.